Stoche, nordre

Det er enormt mye spennende materiale å fordype seg i om reformasjonen, men vi må komme tilbake til Stokka gård – eller Stokka nordre som gården ble kalt for å skille den fra Stokka søre (som nå ligger i Sandnes, ved Kvadrat)

Stokka var altså et Prestebordsgods; også kalt «det geistligeden benefiserede gods» og senere en embedsgård. Tilhørte domkapitlet fra middelalderen av og forble slik også etter reformasjonen. Eid av kirken, men drevet av bønder som bygslet – leide – jorden og betalte sin skatt og tiende.

Om gården lå øde noen år etter reformasjonen vet vi ikke; noen dokument omtaler en Stokka gård, men siden Stokka prebende i alle fall inneholdt 3 Stokka gårder, (bl.a. tidligere nevnte Stokka søre) vet vi ikke alltid hvilken gård det er snakk om. Men det var en urolig tid etter reformasjonen og mye lå øde, eller gikk over til privat eie – inntil forholdene etter hvert stabiliserte seg.

Derfor tar vi et hopp til 1668 hvor vi vet at det er Stokka nordre det skrives om – i matrikkelen; som er en beskrivelse over eiendommen:

Gårdens beskaffenhet:

1668; God kornjord og eng, brukbar utmark, torv og lyng til brensel. Gårdens utsæd beregnet til 18 tønner (2628 liter) og husdyrholdet til 36 kyr og tre hester. Kvernsted nevnes i tillegg

i 1723 matrikkelen står det: To bekkekverner, utsæd beregnet til 2230 liter, kornavling til 12546 liter, fire hester, 28 kyr og 12 sauer.