Stavanger borgernes tid

Hvem var så disse borgere fra Stavanger? Noen var velstående skipsredere eller kjøpmenn som ville skaffe seg et landsted. Noen kjøpte nok eiendom i rent spekulasjonsøyemed, mens andre nok hadde et ønske om å drive gårdene; de fleste ved hjelp av gårdsbestyrere og drenger – akkuratt det minner meg mest om slik det alltid hadde vært – da lejlændingene drev gården som eides av kirken.

* vestre hovedbruk

kjøpt av Gabriel Aas, amtmann. Men han solgte sin eiendom allerede året etter, i 1850 – til: Johan Erik Nyman

Nyman reiste allerede i sitt 12te år til sjøs og arbeidet seg opp til kaptein, egen reder og kjøbmann. Han drev spekulasjonsforretning på Østersjøen med vårsild, og kornvarer i retur. Energisk og dyktig som han var, arbeidet han seg opp til en holden mann og tilla seg store eiendommer.

Nyman la ned en masse arbeid på Stokka gården og drev den til å bli en av Hetlands største gårder, men til tider må han nok ha bodd i byen for ved enkelte folketellinger nevnes andre familier som forpaktere på gården.

* østre hovedbruk

kjøpere; Lars og Svend E. Svendsen

Sammen drev brødrene en betydelig kjøpmannsforretning og skipsrederi; Svendsahuset, Nedre Strandgate 9, var lenge et kjent trekk i bybilde i Stavanger, men ble revet for å gi plass til Ankerbygget.

Eiendommen på Stokka ble drevet ved hjelp av en forpakter.

**

En annen ting jeg vil nevne her, er at selv om det ikke er noen fornminner fra Stokka, vet vi i allefall at det var beboelseshus før 1849 – noe vi har sett at gamle bøkselbrev nevner + at husene nevnes i auksjonspapirene. Det at vi ikke kan finne rester etter disse kan ha sin enkle forklaring – for siden det var rike Stavanger borgere som overtok hovedbrukene ble nok alt det opprinnelige revet og nye våningshus satt opp på samme sted. Vi kan jo bare spekulere i om at hvis det hadde vært bønder som overtok – om de ha hadde bodd i de gamle husene inntil de fikk bygget nye – og at vi da hadde kunnet finne rester etter lejlændingenes opprinnelige boliger.

**

Som eksempel på kjøperne av parsellene kan vi nevne – en baker; Peder Egenes, en kjøpmann; Berge Bergesen (oldefar til Sigval Bergesen) og en garver; P. Figved – men etterhvert ble flere parseller slått sammen av statsmegler Christopher Ertager Lassen. Det er her gården får sitt navn; Nessal – logisk, hvis du leser det baklengs…

Han var en gammel mann da han kjøpte gården, men legger ned en masse arbeid. Han dør bare noen få år senere, og det er sønnen, lege og stortingsmann Henrik Andreas Zetlitz Lassen som overtar gården – han har verken tid eller interesse av å drive den, så en gårdsbestyrer står nå for den daglige driften.

Samme gård overtas senere av en interessant person. Det var forstanderen av Brødremenigheten i Stavanger – Stephan Due. Han kom til Stavanger i 1842 og «Schiøtz, Kielland og Svendsen (sistnevnte kjenner vi fra østre hovedbruk) hadde forpliktet seg til å syte for han økonomisk. Han drev skole og hadde sitt levebrød av det – tittelen hans var privatlærer, men i huset han først bodde i, i Stavanger, var det også en møtesal, og der hadde brødrevennene møtene sine. I 1865 kjøper Due bruket på Stokka, og de fleste omtaler nå gården som Due-gården.

Den som kjøpte flest parseller i 1849 var overtollbetjent Lorents S. Ring. Han kjøpte i alt 8 parseller, men de aller fleste solgte han relativt raskt til andre. På et par av parsellene kommer Lorents Ring snart tilbake. Han er en gammel mann og ved folketellingen i 1865 er han blitt 93 år gammel. Det var et par av hans døtre som drev «Frøknene Rings pikeskole» – og den var i sin tid Stavangers største middelskole.

Ring-huset er det en litt spesiell historie ved, for det ble flyttet fra Stavanger – og stod opprinnelig foran Hauges hus på torget – og ble bygget i 1684. (er nå revet)

Bare 2 parseller gikk helt fra begynnelsen av til bønder:

Parsell nr. 1 – kjøper Ole Torgersen Hognestad

Parsell nr. 3 – kjøper Hans og Thore Hognestad

Møllen

Bekken mellom Lille og Store Stokkavann kommer nå til nytte igjen. Som vi har sett har det i uminnelige tider har vært qvernhus der – og etter auksjonen i 1849 bygde eierne av hovedbrukene, i fellesskap, en ny mølle. For å få mer fart på vannet i bekken måtte en demme opp Lille Stokkavann noe, og dette førte til adskillig krangel med grunneierne rundt Lille Stokkavann.

Det kom til og med som en betingelse i en kjøpekontrakt: – 10. Januar 1874, vedr. kjøp av bruk 5 står det i kontrakten: «(jeg) undertegnede, Erik Eriksen forplikter mig til paa den kjøpte eiendom at taale opdæmning af lille Stokkevandet……..

En liten p.s til denne kjøpekontrakt – vi ser av underskriftene at Gabriel Monsen har skrevet under som vitne. – Kanskje det er skipsreder Gabriel Monsen?….. uansett malte skipsrederen noen år tidligere (i 1858) fra Nedre Stokka. Han tar utgangspunkt i området like ved bruk nr. 5 så han har sannsynligvis hatt noen nære venner på Stokka.

Det er et flott bilde med Lille Stokkavann til høyre, Nedre Stokkavei til venstre – og Svendsen og Nymans eiendommer ses i bakgrunnen – dvs. de to hovedbruk.

Fiskeri

Noe annet som er interessant fra auksjonspapirene er at ikke bare er qvernhuset nevnes, men at begge hovedbrukene hadde fiskeri. Vi vet lite om fiskeriene, men vi kan lese i familien Nymans slektsbok; «J.E. Nyman ble av mange samtidige kalt for «hr. Rør». I Stokkavannet var det nemlig den fineste «rør» som kunne skaffes i ferskvannene i mils omkrets. Den var kjent for sin finhet, og hver høst når fisket av den pågikk var det stort gjestebud hos Nyman på vestre hovedbruk. Det var byens kjøpmenn og skipperborgere av den gamle skole som ble invitert, først til fisket og deretter for å nyte fisken. Gjestene fikk avkokt rør, smeltet smør, gode poteter og ikke få «10 years old»»+