Stavanger som kirkeby

For å starte Stokka’s historie må vi starte i Stavanger.

Opprettelsen av bispesete og grunnleggelsen av Stavanger by er satt til 1125. Årstallet er mer sannsynlig enn sikkert – en regner med at bispesetet ble opprettet en gang mellom 1123 og 1130 – ….. og nå; i forbindelse med den fremtidlige 1000 års feiringen er jo Stavangers alder tatt opp igjen – og det blir spennende å se om Stavanger får endret sitt fødselsår.

1100-tallet var en stabiliserings- og ekspansjonsperiode for den katolske kirke i Norge. Stavanger bispedømme ble til ved utskillelse fra Bjørgvin bispedømme og kom til å omfatte Rogaland, Agder, Valdres og Hallingdal. Historiebøkene er ikke helt enige om hvor sentralt Stavanger lå i det nye bispedømmet; Var Stavanger en by, en markedsplass eller sete for en kongelig tjenestemann? Det er lite vi vet om Stavanger før opprettelsen av bispesetet.

Kongemakt og kirke må fremheves som byskapende faktorer i middelalderen og slik var det også for Stavanger. Kongemakten la i første fase vilkårene til rette for utviklingen av et kirkelig sentrum gjennom store godsdonasjoner. Kirken skapte, ved bl.a. oppføring av bygninger og anlegg, en økonomisk aktivitet som førte til en fortetning i bosettingen. Det nye senteret trakk til seg varebytte og håndverk, og handel ble i sin tur en selvstendig bydannende faktor.

Kirkens rolle som byskapende og bybærende element kommer enda klarere til uttrykk i siste del av 1100-tallet. En gang mellom 1164 og 1181 fikk kirken i Stavanger gjennom kongebrev hånd om de inntekter som tilfalt kongen. Gjennom kongebrevet styrkes både kirkens inntektsgrunnlag og dens posisjon i bysamfunnet og Stavanger blir en unik og bispestyrt by.