1849

Året 1849 utgjorde en helt ny epoke for Stokka – da enken på det ene bruket døde – ble det bestemt at nå var tiden inne for å selge gården slik loven fra 1821 sa. Den siste lejlænding, Ommund Larsen, fikk sin erstatning og kjøpte gård på østre Goa.

Stokka gård ble utenom de to hovedbruk delt opp i 24 parseller og lagt ut på auksjon – men det som skjedde ved salget var ganske morsomt / eller kanskje vi bør kalle det «tragikomisk». Poenget med salget var jo at embedsjord skulle bli bondejord, men det gikk ikke slik Ueland hadde kjempet så innbitt for på Stortinget.

På den tiden var det nemlig «inn» å vende tilbake til naturen. Kielland hadde jo allerede i flere år drevet sitt mønsterbruk på Ledaal, og Køhler var sterkt i gang i Hillevåg. Slikt smittet, og 12 av 15 kjøpere var; ikke bønder, men pengesterke borgere fra Stavanger.