100 år etter utparselleringen

Peter T. Molaug (fra vestre hovedbruk) skrev i 1949 en artikkel i Stavanger Aftenblad – han hadde tatt turen opp til Byhaugen og stod å så utover Stokka-bygden. Der får han ettertankens ro og ser det hele i historisk perspektiv: Han skriver:

«Her står en på Byhaugen… og ser ut over dei breie velstelte Stokka gårdene, så må ein undrast. Er det berre hundre år siden her var for det meste udyrka mark, og nokre få kyr som gjekk og beitte mellom store og litle-vatnet og fram til bygjerde ved Eiganes? Var sumardagen for varm kunne dei finne skygge under hasle- og eiketrea. Nå ligg husa tett i tett. Det er snart ikkje plass til kyr lenger, og jorda, som er av den beste i landet, er så dyr at ein helst må ha glasstak over, skal ho renta på seg. Desse glasdrivhusa er det nå mange av, og dei er til stor glede for dei som eig dei. Ennå er det ein og annen som driv på det gamle viset, med korn og gras og kyr. Nokre få får det til å «framelska» grisunger og får hønsa til å verpa. Men skal byen breia seg utover, så tett og så fort som han har gjort, så vil nok filosofen få rett: Om hundre år er allting gløymt – Ingen vil minnast at her var bylgjande åkrer og enger».