Personnavn

Adjunkt Hauglands gate

(vedtatt 1968)

Salve A. Haugland (1838 – 1892) var innflyttet bypatriot, kom i unge år til Stavanger fra Evje som matematikk- og naturfaglærer ved Kongsgård skole. Han bodde i Stavanger resten av sitt liv. Haugland hadde mange interesser, var glad i musikk og skrev dikt og sanger. Han er bl.a. forfatter av Stavanger sangen ”Ryggjafylkets fjell og dype fjord” (som Olaf Paulus skrev melodien til).

Adolph Tidemands vei

(vedtatt 1964)

Adolph Tidemand (1814 – 1876) var maler, født i Mandal. Han bodde mesteparten av sitt voksne liv i Düsseldorf, men hadde tallrike studiereiser til Norge. I den norske nasjonalromantikken står han som en samlende skikkelse.

Anne Grimdalens vei

(vedtatt 1966)

Anne Marie Grimdalen (1899 – 1961) er en av våre mest kjente billedhoggere, født i Skafså i Telemark. Hun laget særlig dyreskulpturer, mest i granitt, i en stram forenklet stil. Hennes verk kan bl.a. ses på vestfasaden av Oslo rådhus.

August Jacobsens vei

(vedtatt 1970)

August Julius Jacobsen (1868 – 1955) var en kunnskapsrik og allsidig kunstnerbegavelse og en usedvanlig fin fiolinist. Han var født i Stavanger, og fikk sitt gjennombrudd som kunstner på verdensutstillingen i Paris i 1900. Hans samtidskunstnere var bl.a. Kitty Kielland, Eilif Petersen og Edvard Munch.

Botaniker Resvolls gate

(vedtatt 1977)

Thekla Susanne Ragnhild Resvoll (1871 – 1948) var cand. real fra 1897 og en av våre første kvinner med naturvitenskapelig embetseksamen, den 6. eller 7. i rekken. I 1917 tok hun doktorgraden, hennes spesiale var ”planter som har tilpasset seg en kold og kort sommer”. Hun nøt internasjonal anseelse som vitenskapskvinne.

Christian Skredvigs vei

(vedtatt 1964)

Christian Skredvig (1854 – 1924) var maler og også et betydelig navn i norsk litteraturhistorie. Erik Werenskiold skal ha sagt om hans evner at de lå midt mellom malerkunst, diktning og musikk, og dette preger ikke bare hans bilder, men i høyeste grad hans forfatterskap.

Erik Werenskiolds vei

(vedtatt 1964)

Erik Theodor Werenskiold (1855 – 1938) var maler, tegner og grafiker. Han slo gjennom med sine første mesterlige eventyrtegninger, inspirert av en studiereise til Vågå sommeren 1878. Sammen med Kittelsen fortsatte han fra 1882 dette arbeidet, og skapte dermed det første klassiske, ennå uovertrufne verk i norsk illustrasjonskunst, en verden av fine virkelighetstrekk og fantasifull levendegjørelse av folketroens troll og nisser.

Gerhard Munthes vei

(vedtatt 1964)

Gerhard Peter Frantz Wilhelm Munthe (1849 – 1929) står som en av de mest betydelige og ”norske” personlighetene i en storhetstid i norsk malerkunst. Han var banebryteren for en dekorativ stil, bygd på norsk tradisjon. Med solid bakgrunn i det naturalistiske landskapsmaleriet overrasket han på en utstilling i Kristiania i 1893 med en serie dekorative kartonger, malt i akvarell.

Gustav Vigelands vei

(vedtatt 1966)

Gustav Vigeland (1869 – 1943) ble født i Mandal. Han begynte tidlig som treskjærer, men fant snart ut at det var billedhogger han ville bli. Til å begynne med benyttet han ofte motiver fra Bibelen og gresk og norrøn mytologi. Det er først og fremst Vigelandsparken i Oslo som har gjort ham internasjonalt kjent. Den er blitt et enestående monument over en kunstners visjoner og skapende kraft.

Halfdan Egedius vei

(vedtatt 1964)

Halfdan Egedius (1877 – 1899) var født i Drammen og viste tidlig usedvanlig anlegg for tegning. Ni år gammel fikk han spesialundervisning, og om han døde tidlig, er hans bilder i Nasjonalgalleriet blant det beste norsk bildekunst kan by på fra den perioden. Motivkretsen i hans bilder omfatter hovedsakelig landskap, folkeliv og dyr, stemningen er gjerne drømmende og formen nærmest naturalistisk.

Hans Gudes vei

(vedtatt 1964)

Hans Fredrik Gude (1825 – 1903) var ikke bare den store nasjonalromantikeren, men også en av Norges fineste landskapsmalere. Han viste tidlig anlegg for tegning, og fikk sin første læretid hos J. Flintoe før han dro til Düsseldorf for å utdanne seg til historiemaler. På reiser i Norge fant han motiver til sine romantiske landskapsmalerier. En rekke norske malere var hans elever og han hadde stor betydning for kunstutviklingen i Norge.

Harriet Backers vei

(vedtatt 1964)

Harriet Backer (1845 – 1932) var født i Holmestrand. Hun var maler og søster til pianisten Agathe Backer Grøndahl. Hun var først og fremst kalt en hjemmets maler, og hennes beste bilder har en fylde og stofflighet i fargen som gjør dem til noe av det mest verdifulle i norsk kunst. Etter flere års studier både i Norge og utlandet, bodde hun i mange år i München og Paris, der hun arbeidet sammen med sin gode venninne Kitty Kielland.

Lars Utnes vei

(vedtatt 1970)

Lars Utne (1862 – 1922) var billedhogger og gjorde gjennom an årrekke en betydelig innsats som overlærer ved Statens Håndverks- og Kunst industriskole. I yngre år oppholdt han seg i Berlin, der Hans Gude skaffet ham ansettelse ved et stort verksted. Her fikk han etter hvert rik erfaring når det gjaldt å innarbeide figurer og ornamentikk i tidens arkitektur.

Magnus Vigrestads vei

(vedtatt 1970)

Magnus Vigrestad (1887 – 1957) hørte til blant de kunstnere som måtte finne seg i å leve i Gustav Vigelands slagskygge. Han begynte godt, statuen over Alexander L. Kielland ble den unge, meget lovende kunstners første monumentale verk. Han møtte imidlertid så mye motgang i forbindelse med dette arbeid at han ikke en gang møtte til avdukingen. ”Fotballspilleren” som ble avduket ved Stavanger Stadion 17.mai 1958 ble hans siste verk.

Mathias Skeibroks vei

(vedtatt 1974)

Mathias Severin Berntsen Skeibrok (1851 – 1896) var billedhogger. Han måtte tidlig forsørge seg selv og arbeidet etter hvert som gjetergutt, fisker, jordarbeider, skolelærer, sjømann og butikksvenn i Flekkefjord. Etter kunstutdannelse i Kristiania, do han til Paris hvor han vakte oppsikt på verdensutstillingen i 1879. Han var også meget ettertraktet som forteller og oppleser ved alle slags veldedighetstilstelninger. En rekke av fortellingene sine ga han ut i to bøker.

Stephan Sindings vei

(vedtatt 1974)

Stephan Abel Sinding (1846 – 1922) født i Trondheim, avbrøt sine jusstudier for å bli billedhogger. I Paris fikk han det første grunnleggende inntrykk av den livfulle, naturnære franske skulptur. Han ble dansk statsborger i 1890, og i disse årene skapte han sine mest populære arbeider.

Stoltenbergs vei

(vedtatt 1970)

Matthias Stoltenberg (1799 – 1871) var maler og snekker, født i Tønsberg. Som tiåring ble han døvstum, og hans far gjorde hva han kunne for å gi sønnen et grunnlag å bygge livet sitt på. Dårlige tider førte imidlertid til at Stoltenberg måtte klare seg som best han kunne som vandrende portrettmaler. Bak seg hadde han da en solid snekker- og malerutdannelse fra København. Hans egen samtid så på ”Matthias Snekker” som en hyggelig raring, og hadde nok ofte mer sans for hans snekrerier enn hans malerkunst.

Theodor Kittelsens vei

(vedtatt 1964)

Theodor Severin Kittelsen (1857 – 1914) fikk sitt gjennombrudd som kunstner på en stor utstilling han holdt i 1893. Hans store tegnekunst er kjennetegnet av en egenartet fantasi og en folkelig grotesk humor, forent med en sterk naturfølelse. Sammen med Erik Werenskiold illustrerte han Asbjørnsen og Moes ”Eventyrbog for børn” i to bind. Her har han grepet selve kjernen i eventyrets vesen. Han skapte sin egen virkelighet som han fikk andre til å tro på.